Innovasjon og nyskaping. Et samspill mellom gründere, forskere, industri og investorer

Forutsetningen for et konkurransedyktig næringsliv er kontinuerlig fornyelse. I dag kan vi konstatere at nyskapingstakten er for lav innen næringslivet. Politikere, industriledere og forskningsledere spør seg hvordan innovasjon og nyskaping kan intensiveres.

Dette er bl.a. bakgrunnen for at Bondevik-regjeringen i sin Sem-erklæring vil prioritere støtte til innovasjon og nyskaping for å stimulere næringslivet. Norges Forskningsråd og SND ønsker også å øke effektiviteten på forskning og utvikling til fordel for næringslivet. Mer fokus på teknologibasert nyskaping er en viktig del av løsningen, slik vi ser det i deres FORNY-program.

I denne boken viser forfatteren at nyskaping basert på original teknologi er en viktig fornyelsesfaktor. Slik nyskaping krever kompetanse og innsats fra en rekke miljøer som i utgangspunktet står fjernt fra hverandre. Det kreves forsknings- og teknologiinnsikt, gründerholdning, industrikompetanse og investorer med både kapital og kompetanse. Disse miljøer må finne hverandre til felles innsats om en nyetablering skal bli vellykket.

Forfatteren beskriver de ulike miljøene, deres ulike kulturer og ambisjoner, med ønske om å bidra til gjensidig forståelse og inspirere til felles innsats.

Boken inneholder også verdifulle råd til gründere som er i ferd med å realisere sin forretningsidé. De fire nyetableringene som er beskrevet i kapittel 2 gir verdifulle råd.

Boken er viktig for alle som arbeider med, eller er interessert i nyskaping, enten det er i forvaltning, i industrien, blant investorer eller i universitets-, høyskole- eller instituttsektoren. Spesielt vil boken være av interesse for gründere og andre som går med planer om å realisere sin forretningsidé.

Inge Johansen har en sjelden erfaring fra arbeide som vitenskapsmann, universitetsrektor, forskningspolitiker og forskningsadministrator. I sin bok dekker han essensielle problemstillinger om mer effektivt samspill mellom grundere, forskere, industri og kapitalkilder. Han skriver et enkelt og økonomisk språk, trekker på sine rike erfaringer og omfattende personlige kunnskap, reiser vesentlige problemstillinger til debatt, og provoserer leseren til egen gjennomtenkning. I dette lys er det spesielt fortjenestefylt at Johansen i bokens sluttkapitel trekker sammen sine egne holdninger til hva en samlet og operativ strategi for forskningsbasert nyskapning bør inneholde. Det er nylig fremlagt en bred evaluering av Norges Forskningsråd og av viktige elementer i norsk forskningsadministrasjon og –politikk. For tiden pågår debatten om de konsekvenser som så bør følge. Inge Johansens bok legges derfor frem på det best tenkelige tidspunkt. Den fortjener en bred leserkrets, og bør bestemt studeres av alle som deltar i den debatten som nå pågår.
(Halvor Stenstadvold, konsernsjef i Orkla Industrier)

Inge Johansen ble i 1959 utnevnt til professor ved Institutt for elkraftteknikk, NTH (nå: NTNU) og stod tidlig i spissen for oppbyggingen av et forsknings- og utviklingsmiljø innenfor høyspenningsteknologi. Han var i 1964/65 forskningskonsulent ved Applied Research Office ved Ford Motor Company, USA og i 1973/74 var han gjesteprofessor ved MIT. Han var rektor ved NTH fra 1976 til 1984, og tok bl.a. initiativet til det første såkornselskapet i Norge, ASEV. Johansen var administrerende direktør i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd fra 1985 til 1990. Han har siden arbeidet som rådgiver, spesielt i forhold til teknologibaserte nyetableringer. Johansen har gjennom sine år som universitetslærer, administrator og rådgiver publisert artikler i fagtidsskrifter og innehatt en lang rekke verv i utvalg, styrer og råd i industribedrifter og universitets- og forskningsinstitusjoner.